Tweet This

Lyr

Illustrasjonsfoto: Oslofjordens friluftsråd

Illustrasjonsfoto: Oslofjordens friluftsråd

Lyr er en torskefisk med markert underbitt. Sidelinjen bøyer seg ned midt under første ryggfinne. Lyren kan bli opptil 130 cm og 10 kg. Trives best over hardbunn og finnes på grunt vann. Lyr er en god matfisk som tåler noe tid før den tilberedes. Lett å filetere, og egner seg til steking.

Lyren er utbredt nordøst i Atlanterhavet, fra nord i Marokko til Finnmark i Norge og Island. Den er mest tallrik rundt De britiske øyer. Lyren er også registrert sør i Østersjøen. I Norge finnes den langs hele kysten, men er mest vanlig langs vestlige og sørlige deler.

Kilde: Oslofjordens friluftsråd, Wikipedia

Europeisk hummer

Hummerfiske download.jpg

Europeisk hummer er et kraftig krepsdyr som er knyttet til hardbunn og trives best på steder med tilgang på gode gjemmesteder i steinrøyser og sprekker. Muslinger og snegler knuses med den kraftige kloen, men også børstemark og kråkkeboller inngår som hummermat.

Hummer-1824.jpg

Gamle hanner kan nå en lengde på over 50 cm målt fra pannetorn til halespiss og veie 5 kg. Hummeren fanges i agnede teiner på gruunt vann. Hummeren er i dag fredet deler av året og det er innført minstemål. Ved Vestre Bolæren er det innført reservat, og her er den totalfredet.

Hummer-7116.jpg

Kilde Oslofjordens friluftsråd

Eremittkreps

Eremittkreps (Pagurus bernhardus) Bakkroppen til eremittkrepsen mangler skall, derfor beskytter eremittkrepsen seg i et sneglehus. Eremittkrepsen stjeler skallet til døde strandsnegl, kongssnegl eller havsnegl. Her får den et fint hus som den kan flytte med seg på ryggen og gjemme seg i når farer truer. Finner du et større og finere hus til den kan du kanskje være så heldig at du ser den bytte!

eremittkreps-11512.jpg

Kilde; Oslofjordens friluftsråd

Pigghå

pigghå--Greg-Amptman-1843.jpg

Pigghå (Squalus acanthias) er en haifisk i håfamilien. Den har en giftig pigg foran på hver av de to ryggfinnene, derav navnet. Det er forbudt å fiske og lande pigghå i Norge. Forbudet gjelder også fritidsfiske.

Pigghåen er vår vanligste haiart, utbredt langs hele norskekysten. Den lever på dyp ned til 1400 meter, og opptrer ofte i stimer på flere tusen individer. Den fanges i dag hovedsakelig på grunn av sitt velsmakende kjøtt.

Pigghå-99386.jpg

Pigghåen ble plassert i kategorien "Sterkt truet" på Nasjonal rødliste i 2015, og på verdensbasis er den "sårbar".

Hunnene blir opp til 160 cm og kan veie over ni kilo, mens hannene som regel blir 90 cm lange og 6-7 kilo.

Tangsprell

Tangsprell-11697.jpg

Tangsprell (Pholis gunellus) er en liten bunnfisk med ålelignende kropp. Tangsprellen er brun med svarte flekker, rundt flekken er det en tynn hvit ring. Tangsprellen lever blant tang og steiner helt opp i fjæra. Ofte blir den liggende igjen under steiner eller blant tang når det er lavvann. Navnet har den fått fordi den spreller for å komme i sikkerhet når den blir oppdaget. Hvis du leter under steiner og blant tang i fjæra dukker det kanskje opp en sprellende orm? Den er likevel ikke lett å fange, tangsprellen er sleip som en ål.

Tangsprell-920.jpg

Kilde: Oslofjordens friluftsråd

Rognkjeks

Rognkjeks-09041.jpg

Rognkjeks (Cyclopterus lumpus) er en fiskeart. Det er egentlig bare hunnen som kalles rognkjeks, mens hannen kalles rognkall. Den er vanlig langs hele norskekysten.

Rognkjeks er lett å kjenne igjen på sin runde, høyreiste og dels klumpete kropp. Huden er tykk med rekker av beinknuter som strekker seg langs sidene og langs buken. Under midtre del av buken er det en sugeskive som gjør rognkjeks (og rognkall) i stand til å suge seg fast til steiner og bergvegger. Arten kan bli over 60 cm. lang og veie over 5 kg. Det er hannene (rognkallen) som blir størst.

Mens hannen er brunlig og rødlig (særlig ved buken) av farge, er hunnene (rognkjeks) mørkere i nyanser av blått, grått og turkis (som vist på de to siste bildene). Rognkjeks har litt mindre hode enn rognkallen.

Arten er vanlig langs hele Norskekysten og i kystnære områder i Nord-Europa. Fisken gyter langs kysten om våren, og de store eggene fyller da nesten hele buken til rognkjeksen. Hos denne arten er det hannen som vokter over eggene etter gyting. Rogn (egg) fra rognkjeks er blitt en viktig faktor for fiskens kommersielle verdi. Hos oss foregår dette fisket helst i de nordlige delene av landet, og rogna (kaviaren) går hovedsakelig til eksport.

Rognkjeks har et løst kjøtt, men spises i Danmark, Nord-Tyskland og Island. I Norge brukes selve fisken kun til revefor og agn, men det drives fiske for å skaffe rogn til kaviarproduksjon. I 2010 deltok 295 norske fartøyer i dette fisket, og det ble levert 376 tonn rå rogn til en verdi av 15,4 millioner kr. Farget og saltet rogn selges i Danmark som «limfjordkaviar», et billigere alternativ til kaviar fra stør.

På dansk heter rognkjeks stenbid, men den må ikke forveksles med den norske steinbit, som er en helt annen fisk.

Det er blitt gjort vellykkede forsøk med å bruke rognkjeks til å fjerne lakselus i oppdrettsanlegg

Kilde: Wikipedia, Oslofjordens friluftsråd, fiskelag.com

Sjøørret

sjoorret-933.jpg

Sølvblank laksefisk med karakteristiske svarte prikker. Sjøørreten er en rovfisk som spiser alt fra sild og brisling i vannsøylen til børstemark, reker og kutlinger på grunnere vann. Går ut i havet ved en viss størrelse/alder, men vender tilbake til fødeelva for å gyte. Sjøørreten er tallrik langs hele kyststripen og en meget populær sportsfisk. Sjøørreten kan bli opptil 20 kg og over 1 meter lang.

Sjoorret-Hvaler-0-(1).jpg